nyheter

Hovedkomponenten i kiselgur som bærer er SiO2. For eksempel er den aktive komponenten i den industrielle vanadiumkatalysatoren V2O5, promoteren er alkalimetallsulfat, og bæreren er raffinert kiselgur. Eksperimenter viser at SiO2 har en stabiliserende effekt på de aktive komponentene, og den styrker seg med økningen av K2O- eller Na2O-innholdet. Katalysatorens aktivitet er også relatert til dispersjonsporestrukturen i bæreren.

Etter at diatomitten er behandlet med syre, reduseres innholdet av oksidforurensninger, SiO2-innholdet økes, og det spesifikke overflatearealet og porevolumet økes også. Derfor er bærereffekten til raffinert diatomitt bedre enn den til naturlig diatomitt.

Kiselalger dannes vanligvis av restene av silikat etter døden til encellede alger, samlet kalt kiselalger, og essensen er vannholdig amorf SiO2. Kiselalger kan overleve i ferskvann og saltvann. Det finnes mange typer kiselalger. Generelt kan de deles inn i kiselalger av "sentral orden" og kiselalger av "topporden". I hver orden finnes det mange "slekter", noe som er ganske komplekst.

Hovedkomponenten i naturlig kiselgur er SiO2, kiselgur av høy kvalitet er hvit, og innholdet av SiO2 overstiger ofte 70 %. Monomerkiselalger er fargeløse og gjennomsiktige. Fargen på kiselgur avhenger av leirmineraler og organisk materiale. Sammensetningen av kiselalger på forskjellige mineralkilder er forskjellig.

Kiselalger er en fossilisert kiselalgeravleiring som dannes etter at en encellet plante kalt kiselalger døde etter en akkumuleringsperiode på omtrent 10 000 til 20 000 år. Kiselalger er blant de første protistene som dukker opp på jorden, og de lever i sjøvann eller innsjøer. Det er denne kiselalgen som forsyner jorden med oksygen gjennom fotosyntese og fremmer fødselen av mennesker, dyr og planter.